mei
|
dypt i kroppsspråket
naken på en kvist
sitter overraskelsen
den stuper som en fjellvåk
høyt fra over fartsgrensen og ned
før du får stoppet den
går den rett i baret og
viser bare seg selv
som en blomst på døra
en dag du ikke vet om
mens du lager
dagstøttmiddag til
de du bor sammen med
som ikke alltid har
de vakreste ordene men
akkurat denne dagen og et smil
du ikke visste om
brågleden som
ikke finnes andre steder
enn i uvitenheten
kaster ballonger i lufta
og kiler i magen
på høylys dag
den må passes på slik at
de gilde fargene
kan søke om opptak
som aspiranter
i fargesirkelen
|
trident
|
Hjertevarmende om brågleden, den som må passes på slik at de gilde fargene kan søke om opptak i fargesirkelen. Hvor mye dypt og tankevekkende alvor som mei fra starten av lar stupe ned over oss, i så
jordnærelegante formuleringer, at vi i ordfryden er nær ved å glemme det daglige folkevettet og så i overskuddet den mest utsøkte poesi hun gir oss gjennom både grå og gilde dager og jeg undrer stadig: Hvem er dette overskuddsfenomenet mei, og er purpurfargen hos henne i kveld?

|
mei
|
Fint du likte den litt hesblesende brågleden, som vi ikke må glemme å huske på! Den er som dine diamanter, som må samles med nennsomhet. Og overskuddsfenomenet mei eksisterer ikke, selv om det kan se sånn ut i en tekst som denne, kanskje… Nettopp derfor må jeg samle på gledene som kommer overraskende osv., eller enda bedre er det å lage overraskelsene selv! takk for den fine kommentaren
|