På vei hjem til noe

HjemForumSkriveverkstedDiktPå vei hjem til noe

Viser 7 innlegg - 1 av 7 (av 7 totalt)
Forfatter Poster
Forfatter Poster
21. februar 2012 kl 02:08 #92127
 elias

 

 

Når røttene dine blir røsket opp med roten

og du lytter til den sangen du hater mest på jorden

og du knytter hendene dine

 

Det er kaldt nede i lommene

nærmest låret

nærmest muren du går ved

og du går rett fram men hever ikke blikket

Ikke for noe

 

Det henger en dråpe på nesen

dagene er fremmede navn på kalenderen

det har ikke regnet på lenge

og det er ikke noens skyld

 

Og solen kommer lavt inn fra høyre

 

Du husker den siste gangen du ønsket å ligge litt lenger men ikke kunne

men du husker ikke hvorfor

bare at hjertet ikke lenger slo det ekstra slaget

 

Man kunne målt dybden i jordsmonnet

analysert næringsinnholdet

Og du ler litt ved tanken på gatene

som var så fordømt rette men det er ingen ekte latter

 

Og hendene har stivnet i sin forknytte stilling

og du hever ikke blikket

for noe

 

 

21. februar 2012 kl 10:30 #92136
 trident

 

En meget sterk tekst om rotløs vemod. Vet ikke om nedstemthet er det riktige ordet, selv om teksten er
nedstemt. Men den inneholder en så sterk følelse av å være fremmed på jorden, et slags sinne over ikke
å kunne være seg selv. Slik jeg leser det, handler det om en person som pansrer seg, men nærmest koker over av innestengte følelser, til tross for den kalde betoningen. Man blir kald av ikke å kunne slippe til følelsene. Bare tittelen alene er et dikt.

smiley

21. februar 2012 kl 11:03 #92137
 mei

Denne teksten tok meg også. Jeg fornemmer en trass, eller sorg og sinne over å ha mistet noe eller noen kanskje, og mange undertrykte følelser. Det man er på vei hjem til er borte, på et vis…

Livet lever ikke som før, ingenting har den meningen som de hadde tidligere. En naken og flott tekstsmiley

21. februar 2012 kl 21:12 #92155
 arle

Et godt dikt dette,elias.I mitt hode handler det om en slags bitterhet over å ikke finne igjen
det som en gang var.Følelsene kjenner seg ikke igjen,kanskje fordi det siste hjerteslaget er blitt borte    Du har mange bilder,og de er talende og gode.

23. februar 2012 kl 00:57 #92191
 annma

jøss, elias-

denne er utrolig.

sår, vakker

og jeg kjenner den

langt 

inne.

29. februar 2012 kl 18:39 #92546
 idar

Dette ville jeg gjerne hørt opplest! Her er et driv av den totale fremmedgjorthet. Å miste røtter kan bety så mye, det overlater du til leseren, men tanker og følelser som snubler i hverandre…veldig flott å lese. Punktum.

 

ps. Gjerne sett at teksten ble lagt inn i annet format:)

17. mars 2012 kl 00:07 #93209
 baule

Hei.

Ein lyttar berre ikkje til den songen ein hatar mest,
du seier mykje(alt?) berre med den setningen!

Flott!

Viser 7 innlegg - 1 av 7 (av 7 totalt)

Du må være innlogget for å svare på dette emnet.