Opplever poetisk metafysikk på høyt plan, med åpninger for flere kulturbakgrunner. Jeg har min, og hvis jeg skal formidle noe i lys av den, leser jeg om en abstrakt substans (håpet) som sakte men sikkert henruller mot døden og intet (evigheten). Så har vi da denne mystiske poesien, som nær sagt kan la seg heve over det meste, og på sitt beste ifører seg en egenopplevelse uten for sterk kulturell sideblikk. Det poetiske fenomen, som noen ganger som et gir kopler ned tanken og lar følelser overstyre. Tilbake har jeg da et vakkert bilde som åpner seg mot metafysisk gåte. Og det er dyktig gjort.

Dine tekster gjør alltid inntrykk – på meg.Her er det  de endeløse drømmene som strekker seg utover alle grenser,samtidig som det understrekes at livet er her og nå.Din tid på jorden er på vei mot en evighet.
Du har fått et liv,leser jeg mellom linjene,som du selv er ansvarlig for – det sier du ikke,og det er fint.

…håpet pulserer mot drømmene der ute, snart innenfor rekkevidde:) slik leser jeg deg her og liker det jeg opplever:)