mei
|
å måle oss i før og
etter har ingen verdi
så lenge vi har nå
det tetteste bildet er
når ingen vet hvor vi begynner
jeg står så tett på deg nå
at du trekker pusten
i meg samtidig
så vi ikke vet
hvem som trakk
sist eller når
vi slutter
|
trident
|
Å lese dette, la magen puste som i enkel yoga, og du puster i meg nå. Du og leseren opplever at vertikal og horisontal tid blir samme følelse og du skriver tett opptil det fysisk umulige, så tett at det umulige føles
og er nå.
|
mei
|
Ja, et forsøk på å oppheve tidene vi har, eller sette dem opp mot hverandre litt, kanskje, fint å høre at du fant pusten i dette
|
trident
|
Jeg fant mye mer enn pusten i diktet. Jeg antar det er en naturlig og ekte beskjedenhet hos deg som unnlater å lese at jeg fant genialitet – verken mer eller mindre. Som jeg skriver om "nei": Det virker som om du svinger deg ganske ubesværet mellom nivåer for tiden.
|
mei
|
Jeg er VELDIG glad for sånne fine tilbakemeldinger men kanskje ikke så flink til å ta dem imot, det er sant….
Ja, jeg svinger vel litt for tiden, det putrer litt innvendig av og til, du vet
|
Samsara
|
Fint mei
Tenkte litt på nuet her, viktigheta av å vere der.
Pust er liv, når en puster med magen er verda ein god plass å vere
Var mine tankar her ein sein kveld
|
mei
|
Hei Samsara!
å puste med magen er fint takk for tilbakemelding!
|