Et ensomt dikt dette, med trist undertone. Om en som har glemt seg selv litt midt i verden. Hun var kanskje en av de hvor det står på vegne av venner i dødsannonsen. Det er nok flere av dem enn vi liker å tenke på, fint om dette ensomme

En vet aldri hvordan livet blir, og selv den mest ensomme har engang vært et lekende barn.

Om hun døde alene og i ensomhet, så kan det hende hun var fornøyd i sin gjerning. 

Men diktet er jo såpass åpent, og en kan tolke det i flere retninger.

Hei mei, arle, Albert og Odd Magne: Takk for tilbakemeldingene! Jeg er motstander av å forklare et dikt, skriver bare ned egne følelser. Men siden dette diktet er en dokumentarisk hendelse, skal jeg under tvil
lette litt på sløret: Hun var en glad pike, en dyktig lærer – og døde av kjærlighetssorg. Dette siste elementet klarte jeg ikke å plante inn i tekstens korte form. Takk for lesing!